Historie

Se kjente beboere her.

Grunnleggeren Peter Hærem og Studenterhjemmets første år

Peter Hærem flyttet i 1872 inn i en liten tregård i Underhaugsveien 15, der hvor Kirkens hus ligger i dag. Huset og tomten omkring ble gitt Lutherstiftelsen av en engelsk dame med navn mrs. Merrlees. Gaven skulle tjene Lutherstiftelsens gjerning, men ble straks også et hjem for noen få studenter som Hærem tok til seg. Det var nemlig ikke greit å være student i Kristiania i 1870-årene. I et brev til Bjørnstjerne Bjørnson i 1874 skriver Peter Hærem: «Lige fra den første tid jeg kom til Kristiania, har det vært en ynk at se de stakkels studenter der kommer herind og i regelen står alene, netop komne ud fra hjemmets hjelp, støtte og hygge og skolens tugt i en alder, da både det ene og det andet vågner hos dem – og det går desværre altfor ofte galt, fordi det er så få som i kjærlighed tager sig af dem.»

En av de første studenter som bodde i Hærems hjem, var Arne Garborg. Hos han var ikke den materielle nød det verste. De åndelige brytninger, ensomhetsfølelsen og trangen til forståelse og kjærlighet, pinte ham enda mer. Og i sin jevnlige omgang med studentene møtte Hærem et problem som opptok ham mye: den fremadstormende vantro og materialisme. Ut fra trangen til å hjelpe medmennesker som ikke var lykkelige, og ut fra ønsket om å være med å skape en embedsstand som var seg sitt store ansvar bevisst og fortjent, gikk Hærem i gang med å reise et studenterhjem. Der skulle landets ungdom finne lys og varme i et kristelig hjem, under en husfars beskyttelse og i vekkende og befruktende omgang med dannede og gode kamerater.

Han hadde alt en tomt, det gjaldt så å få en passende bygning. I en samtale med den kjente hvalfangstpioneeren Svend Foyn la han fram sine planer. Foyn utrykte glede og sa: «I sidde inde med gode tanker, og I har det kald at grunde paa hvad der kan gjøres til gavn for kirke og vort fædreland. Og saa er det vaart kald og vor forrettighet, hvem Gud har skjænket midler, at skaffe eder pengene!» Foyn ga 2000 spesidaler, og senere fulgte bidragsytere fra de forskjelligste retninger. Etter kort tid hadde Hærem et beløp på 18000 spesidaler til disposisjon. Byggingen ble så oppført under ledelse av arkitekt Eckhoff og byggmester Olsen. Hjemmet sto ferdig i nygotisk stil, med Soli deo Gloria (All ære til Gud) inskribert på husets forgavl og Verbum Dei manet in aeternum (Guds Ord står fast til evig tid) på bakgavlen.

Studenterhjemmet ble fra første stund en særegen innretning med selvstendig økonomi og bestyrelse. Etter noe betenkning hadde Hærem påtatt seg å være den første husfar. I april 1875 sto Studenterhjemmet klart til innflytting for studentene. Den offisielle invielse fant riktignok ikke sted før 13. februar 1876. Foranledningen var at Kong Oscar II, som hele tiden hadde fulgt planen om et studenterhjem med levende interesse, anmeldte at han aktet å besøke Studenterhjemmet den søndagen kl. 13.30. Bestyrelsen benyttet så anledningen til å arrangere en innvielsesfest, og i all hast ble forberedelser truffet. Foruten kongen var biskopen, kirkestatsråden, det akademiske kollegium ved Universitetet og styrene i Studentersamfunnet og Lutherstiftelsen tilstede. Hærem talte: «Det er Kjærlighed til vort Folk og dets Ungdom, som har framkalt den Tanke at bygge Studenterhjemmet. Det er Kjærlighed, som har reist Huset, idet fædrelandssindede Mænd med storartet Offervillighed har ydet Midler til dets Opførelse. Det er kjærlighed, som ved Guds Hjælp skal bringe det til at fortjene det skjønne navn «Studenterhjem», …..»

I 1878 forlot Peter Hærem Studenterhjemmet og husfarstillingen og døde kort tid etter 37 år gammel. Den overnevnte Arne Garborg lot Hærems sterke påvirkning komme til syne i flere verker, bl.a. som pater Omnipotens i Bondestudentar. Mens Hærem ennå var i live skrev han: «De har for å bruge Deres egne ord, virkelig lært meg, at der gives kristelig Kjærlighed i Verden.» En annen gang skriver han: «For mig står han som en av de bedste og ædleste jeg noen nogentid har kjent.»

De første årene i Studenterhjemmets liv var preget av hard kamp med økonomiske vanskeligheter. Da Kristian Martin Eckhoff begynte som husfar, så han det som sin oppgave å sikre Hjemmet et trygt økonomisk grunnlag. Ved forskjellige innskrenkninger fikk han økt antall disponible værelser fra 24 til 38. Og ved reisningen av Studenterhjemmets hotell ( nåværende Kirkens Hus) i 1899, var hjemmets økonomiske fundament sikret. Sammen med bestyrelsen utarbeidet Eckhoff stiftelsens statutter, hvorav § 1 lyder: «Studenterhjemmet er en selvstendig Indretning, hvis Formaal er at tjene vort Folk og den lutherske Kirke ved at skaffe Studerende, navnlig Theologer, et hjem, hvor de kunne nyde et kristeligt Familielivs Velsignelse.» Eckhoff kan derfor med rette kalles for hjemmets andre stifter.